BR
Et litt morsomt case
Forrige uke skrev vi at Norge kan få en pengespill-lisens innen ti år. Ja, vi vet at det er lenge til. Men da melder spørsmålet seg av seg selv: hva skjer med Svalbard? Kan øygruppen få en egen lisens, eller følger den Norge?
Det er et relevant spørsmål, fordi noen allerede selger Svalbard som en slags nøytral tredjepart. Bildet som tegnes er en arktisk øygruppe langt fra fastlandet, med eget regelverk og lav skatt, og dermed et naturlig hjem for et lisensiert casino. Det er lett å se hvorfor det høres fristende ut i en bransje som alltid leter etter neste jurisdiksjon.
Hvorfor Svalbard høres ut som en god idé
Svalbard har flere særtrekk som gjør at ryktene får feste. Skattesystemet er et eget, og lavere enn på fastlandet. Øygruppen står utenfor EØS og har egne regler for hvem som kan bosette seg der. Traktaten fra 1920 gir dessuten borgere fra alle signatarland rett til å drive næringsvirksomhet på øygruppen.
Setter du det sammen på en litt slurvete måte, kan det se ut som Svalbard er et «frisone-område» i Norge. Men å ha egne skatteregler er noe helt annet enn å ha egen lisensmyndighet for pengespill.
Grønland og Færøyene er ikke samme sak
Mange som er «pro» lisensmodell peker på våre nordiske naboer, og der finnes det faktisk ulike modeller. Grønland har sin egen lisens. Casinoet på Færøyene kan derimot ikke inkluderes i den samme lisensen, og det finnes heller ingen annen lisens for dem.
Det interessante her er at begge områdene har vidtrekkende selvstyre. Grønland og Færøyene har egne parlamenter og egen lovgivning på mange områder, og det er nettopp derfor de kan gå sine egne veier. Færøyene faller utenfor Grønlands ordning fordi de er egne politiske enheter med hvert sitt regelverk.
Svalbard er ikke en slik enhet. Øygruppen har ikke noe eget parlament og ingen lovgivende makt. Det finnes en lokalt valgt lokalstyre i Longyearbyen, men det er et kommunalt organ, ikke et selvstyre. Å sammenligne Svalbard med Grønland eller Færøyene er som å sammenligne Tromsø med Nuuk.
Hva sier Svalbardtraktaten?
Svalbardtraktaten er ofte trukket frem som argumentet for at øygruppen er «annerledes». Traktaten gir Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, men setter enkelte rammer. Den sikrer likebehandling av borgere og selskaper fra signatarlandene når det gjelder blant annet fiske, jakt og gruvedrift, og den forbyr at øygruppen brukes til militære formål.
Traktaten handler altså om suverenitet, ressurser og likebehandling. Den gir ikke Svalbard noen rett til å lage egne regler for pengespill, og den forplikter heller ikke Norge til å la andre land eller selskaper gjøre det. Det er Norge som bestemmer hva som skal gjelde, og det er Norge som må stå bak en eventuell lisens.
I tillegg gjelder ikke all norsk lov automatisk på Svalbard. Enkelte lover gjelder bare dersom de uttrykkelig sier at de også gjelder der. Det åpner for at et fremtidig regelverk kunne utformes med særbestemmelser for Svalbard, men det er noe helt annet enn en egen lisens. Skulle Norge innføre en lisensmodell, er det lovgiver som avgjør hvordan den skal se ut, og da er det svært lite sannsynlig at Svalbard får noe eget system.
Det kjedelige svaret
Hvis Norge får en lisensmodell, vil Svalbard bli inkludert i den.
Det betyr at «Svalbard som gambling-hub» i praksis er et markedsføringsgrep og ikke en reell juridisk vei. Selskaper som bruker Svalbard som utgangspunkt, kan ikke regne med å sitte i en egen jurisdiksjon med egne regler. Skulle Norge åpne markedet, er det norske myndigheter som bestemmer, og da gjelder reglene også der.
Så neste gang du ser noen på LinkedIn som lover en «Svalbard-lisens», kan du trygt løfte et øyenbryn. Interessant for overskriften, ja. Holdbart som forretningsmodell, neppe.
Vi følger utviklingen og kommer tilbake med mer.
