BR
Norge går foreløpig i motsatt retning
Det er samtidig lite som tyder på at Norge står foran en tilsvarende reform med det første.
Den norske enerettsmodellen gir Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett til sentrale deler av pengespillmarkedet. Begrunnelsen fra norske myndigheter er først og fremst sosialpolitisk: Målet er å begrense spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill.
Norske myndigheter har de siste årene snarere styrket håndhevingen av modellen enn forberedt en liberalisering. Blant annet fikk Lotteritilsynet adgang til å pålegge DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot Norge uten norsk tillatelse.
Lotteritilsynet opplyser også at det bare er Norsk Tipping som har tillatelse til å tilby kasino- og oddsspill på nett i Norge, mens Norsk Rikstoto har eneretten på hestespill på nett.
Spørsmålet er derfor ikke om en norsk lisensmodell står rett rundt hjørnet. Spørsmålet er hva som politisk må skje før Norge i det hele tatt begynner prosessen med å erstatte dagens system.
De største partiene forsvarer fortsatt enerettsmodellen
Den største hindringen for en lisensmodell er politisk.
Både Arbeiderpartiet og Høyre har forsvart enerettsmodellen. Høyres program for perioden 2025–2029 sier eksplisitt at partiet vil bevare enerettsmodellen og Norsk Tippings ansvarlige pengespillmodell.
Fremskrittspartiet står på den andre siden av denne debatten. FrP ønsker å oppheve enerettsmodellen og innføre en lisensordning for sports- og underholdningsspill. Partiet ønsker også å skattlegge kommersielle spillaktører og har argumentert for at flere av selskapene som nordmenn allerede spiller hos, bør reguleres inn i det norske markedet.
Det betyr at et regjeringsskifte i seg selv ikke nødvendigvis er nok. For at en lisensmodell skal bli realistisk, må det finnes et stortingsflertall som faktisk ønsker å endre pengespillpolitikken.
Hva kan skje etter valget i 2029?
Ingen vet hvordan Stortinget ser ut etter valget i 2029. Men som et tankeeksperiment kan vi anta at FrP og andre partier som støtter en lisensmodell får et klart flertall og bestemmer seg for å erstatte dagens enerettsmodell.
Selv da vil ikke utenlandske spillselskaper kunne søke om norske lisenser dagen etter regjeringsskiftet.
En omfattende reform vil kreve både politisk og administrativt arbeid.
1. Utredning av en ny modell
Et naturlig første steg vil være en offentlig utredning av hvordan en norsk lisensmodell bør bygges opp.
Regjeringen kan for eksempel oppnevne et offentlig utvalg som vurderer konsekvensene av å åpne markedet. Utvalget vil kunne se på blant annet:
- spilleavhengighet og folkehelse
- skattesats og lisensavgifter
- finansiering av idrett og frivillighet
- markedsføringsregler
- taps- og innskuddsgrenser
- krav til spilleridentifikasjon
- selvutestenging på tvers av spillselskaper
- tiltak mot ulovlige aktører
En omfattende NOU-prosess kan alene ta ett til to år, men det er viktig å understreke at en NOU ikke nødvendigvis er et absolutt krav. En regjering som prioriterer reformen høyt, kan i prinsippet velge en raskere utredningsprosess.
2. Høring
Et forslag til ny regulering vil normalt bli sendt på offentlig høring.
Her vil blant annet idretten, frivilligheten, organisasjoner som arbeider med spilleproblemer, Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, Lotteritilsynet og kommersielle spillselskaper kunne komme med innspill.
Dette er en viktig del av prosessen fordi en lisensmodell ikke bare handler om hvilke selskaper som får tilby spill. Hele finansieringsmodellen rundt norsk idrett og frivillighet må også vurderes.
3. Regjeringen lager et lovforslag
Etter utredning og høring må regjeringen utforme selve lovverket.
Her må Stortinget blant annet ta stilling til hvilke spill som skal omfattes av lisenssystemet.
Norge kan for eksempel velge en hybridmodell der Norsk Tipping beholder eneretten på Lotto og andre lotteriprodukter, mens betting og nettkasino åpnes for konkurranse. Dette ligner modellen Finland innfører fra 2027.
Regjeringen må samtidig bestemme skattesats, lisenskrav, markedsføringsregler og hvilke ansvarlighetstiltak alle operatører skal følge.
4. Behandling i Stortinget
Lovforslaget må deretter behandles av Stortinget.
Den relevante stortingskomiteen vil behandle saken og avgi sin innstilling før lovforslaget voteres over.
Det er først når et flertall på Stortinget støtter reformen at Norge faktisk har bestemt seg for å forlate eller begrense dagens enerettsmodell.
5. EØS-rettslige spørsmål må avklares
Pengespill er et område hvor Norge også må forholde seg til EØS-retten.
Dagens norske enerettsmodell innebærer restriksjoner på friheten til å tilby tjenester over landegrensene. Norske myndigheter begrunner restriksjonene med blant annet hensynet til å forebygge spilleproblemer, og modellen er utformet med strenge krav til offentlig kontroll.
Ved overgang til et konkurransebasert lisensmarked må Norge derfor sørge for at lisensvilkårene og begrensningene på markedet er saklige, forholdsmessige og ikke-diskriminerende.
6. Lotteritilsynet må bli en lisensmyndighet
Deretter kommer kanskje den største praktiske jobben.
Lotteritilsynet fører allerede tilsyn med blant annet Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og pengespillselskaper som tilbyr spill i Norge uten tillatelse.
I et lisenssystem vil tilsynet få en vesentlig annen rolle. Det må kunne behandle lisenssøknader, kontrollere kommersielle operatører, følge opp markedsføring og ansvarlighet og håndheve regelverket mot selskaper som opererer utenfor systemet.
Samtidig må Norsk Tipping tilpasses et marked der selskapet potensielt konkurrerer mot private aktører innen betting og nettkasino, mens enkelte produkter fortsatt kan ligge under enerett.
Hvor lang tid kan dette ta?
Det finnes ingen fasit.
Men dersom et nytt stortingsflertall etter valget i 2029 bestemmer seg for å innføre en lisensmodell, er det vanskelig å se for seg at et fullt regulert marked kan åpne umiddelbart.
Et realistisk scenario kan være at selve reformarbeidet tar rundt tre til fem år, avhengig av hvor omfattende utredningen blir og hvor høyt regjeringen prioriterer saken.
I et slikt scenario kan Norge få en lisensmodell en gang i første halvdel av 2030-tallet.
Det er imidlertid et scenario – ikke en prognose. Med dagens politiske støtte til enerettsmodellen finnes det ingen vedtatt plan om å avvikle den.
Kan det gå raskere?
Ja.
Norge trenger ikke finne opp et lisenssystem fra bunnen av. Sverige, Danmark og etter hvert Finland gir norske myndigheter flere modeller å studere.
Danmark er spesielt interessant fordi landet har lang erfaring med et regulert marked hvor private selskaper kan søke om tillatelse til blant annet betting og nettkasino.
Den danske modellen omfatter dessuten ikke bare Danmark. Det finnes også egne regler for pengespill på Grønland, hvor blant annet online casino og betting kan tilbys innenfor et regulert lisenssystem.
Dette viser at det teknisk og juridisk er fullt mulig å bygge opp et nordisk lisensmarked. Den store barrieren i Norge er derfor neppe mangel på modeller å kopiere.
Den er politisk.
Finland kan bli viktig for den norske debatten
Det mest interessante de neste årene blir derfor ikke nødvendigvis hva som skjer i Norge, men hva som skjer i Finland.
Fra 1. juli 2027 skal Finland åpne betting og nettkasino for konkurranse, samtidig som deler av Veikkaus’ enerett beholdes. Målet er blant annet å få en større del av spillingen inn i et nasjonalt regulert og overvåket marked.
Hvis Finland klarer å kombinere høy kanalisering med strenge ansvarlighetskrav og nye skatteinntekter, vil norske tilhengere av en lisensmodell få et svært nærliggende eksempel å vise til.
Hvis reformen derimot fører til mer aggressiv markedsføring eller større spilleproblemer, vil norske forsvarere av enerettsmodellen få et tilsvarende sterkt argument for å beholde dagens system.
Derfor kan de første årene med den finske modellen bli langt viktigere for den norske debatten enn mange tror.
Så hvor lenge varer spillmonopolet?
Det korte svaret er: sannsynligvis en god stund til.
Norge har per i dag ingen vedtatt plan om å innføre en generell lisensmodell for betting og nettkasino. Tvert imot har myndighetene de siste årene innført nye virkemidler for å beskytte enerettsmodellen mot utenlandske aktører.
Skal dette endre seg, må det først komme et politisk flertall som ønsker en annen modell.
Dersom et slikt flertall oppstår etter stortingsvalget i 2029, kan en lisensmodell i første halvdel av 2030-tallet være mulig. Men uten et politisk skifte kan enerettsmodellen også bestå betydelig lenger.
Det er derfor vanskelig å sette en utløpsdato på Norsk Tippings enerett.
Men etter Finlands reform fra 2027 blir én ting tydeligere: Norge kommer til å stå stadig mer alene med sin modell – og presset for å diskutere alternativer vil neppe bli mindre.
